Nisse-Lars tok med seg jenta til nissedalen, men han turde ikke å vise henne til de andre. Han var redd for hva de ville komme til å si. Dessuten var han jo så sjenert, og hvis han viste henne til de andre ville han få alt for mye oppmerksomhet. Da jenta kom til nissedalen ble hun forbløffet over den vakre, fargerike naturen. "Så vakkert det er her," hvisket hun uten å se på ham. Øynene var alt for opptatte med å studere de gule skogene og de blå slettene.
"Her kan du ligge," sa Nisse-Lars til jenta. De stod inne i hulen til Nisse-Lars. Alle nissene hadde hver sin lille hule i fjellene. Hulene var vakkert innredet med tremøbler og leker. Nisse-Lars pekte mot sengen hans. Han var veldig stolt av den, fordi den var laget av fineste eik. Men det Nisse-Lars ikke kom på var at eik var et vanlig tre i byen, og det ble mer sett på som hardt enn som sjeldent. I nissedalen var det jo ikke vanlig med eik fordi de bodde så langt unna eikeskogen, og eik var et av de edleste trærne. Denne tynne jenta ville jo syntes det var mer spennende å ligge på et gult tre, men det virket ikke som om hun brydde seg om det. Hun la seg ned på den mjuke lilla mosemadrassen med en gang og sovnet på flekken.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar